Spontankalling og hverdagstreff!

Slik har det seg altså at sjefen spontant kalte meg Lille Gris. Vi har en god tone heldigvis, det var med humor. Men absolutt ikke uten grunn. For til tross for alle våre vyer, drømmer og forbilledlige eksistenser; det slår sprekker. Og noen ganger er det som om det samler seg opp i en komprimert tidsperiode, det ene uhellet følger etter det andre. Det var det som skjedde med meg. Jeg sølte. Makrell i tomat, blekk, kaffe (kommer tilbake til kaffen).
Dette må vi dele mer av. Alt dette uventede, trøblete tullet som vi møter nå og da og som skaper sprekker i dagene våre. Som gjør oss til klovner i våre egne liv. Det er deilig. Her skal det deles. Og berettes. Om Lille Gris. Og andre smågriser.
Hilsen Lille Gris.

Møtte av alle ting en gris på luftetur i bånd dagen etter at jeg startet denne bloggen. Er det mulig? JA!