Det var en vakker dag, i begynnelsen av uka, i august måned. Det var lunsjpause og maten var akkurat ferdigspist. Knekkebrød og nesten en hel boks makrell i tomat. Ca en fjerdedel var igjen innerst i boksen. Reiste meg og kastet den i søpla, med litt kraft faktisk, som et slags statement i noe jeg ivrig snakket med min kollega Trine om, hva det var husker jeg ikke, men jeg noterte meg at søppelsekken var halvfull, kastet makrellboksen oppi, og snudde meg og gikk mot bordet igjen da jeg ble bakbombet av makrellboksens innhold i det den smalt ned i posen; tomatsausen splashet rett opp igjen og traff meg bakfra!
Jeg stivnet i bevegelsen og kunne bare ikke tro det som akkurat hadde skjedd! Makrell i håret, på halsen, på armen, på toppen og buksa og på gulvet. Hvordan kunne det skje? Det som tilsynelatende fylte søppelsekken halvveis fra før var bare tynn, vektløs plast, makrellboksen gikk rett i bånn og traff gulvet med et smell, all sausen skvatt rett ut av boksen og opp. Men for et treff! Den kunne jo ha tatt en hvilken som helst retning? Jeg kunne ha tatt en helt annen retning?
Og for et sammentreff...akkurat denne dagen hadde jeg med meg ekstra bukse og ekstra topp! Jeg sa det til og med høyt før jeg gikk hjemmefra - tar med meg en ekstra bukse i dag jeg, for sikkerhets skyld. Tenkte nok da først og fremst på varmt/kaldt i en periode med litt omskiftelig temperatur, men du store min. ALDRI pleier jeg å ha med ekstra bukse på jobb! Snakk om perfekt uflaks med perfekt flaks..
 |
| Mye bedre å ta lunsjen ute i naturen! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar